Seterhusene står i Prestegårdshagen

Seterhusene i Prestegårdshagen er under restaurering. Kom gjerne og ta en titt på dem!

•    Grastorv rundt husene er stukket vekk for å gi bedre opptørking.
•    Torv på takene er stukket vekk og råtne deler skiftes ut.
•    Det store treet ved fjøsveggen skal hugges på en trygg måte.

Setra
Seterskjølet er flyttet hit fra Vestre Langlivoll i Sonen allmenning. Et skjøte viser at det ble setret på Langlivollen i alle fall fra 1723, og huset har en inskripsjon fra 1835.
Den har mye av tømmeret og innredningen intakt. Her står den slik den stod på Langlivollen: med jordgolv, ljore i taket og glugg i veggen. I dette allrommet finnes også seng og skjørbenk, en halvkløvd stokk til å sitte på. All steking, koking og ysting ble gjort i dette rommet. Det vesle rommet innenfor har hyller og er uten glugger eller vinduer. I denne masstua skulle smør og ost lagres før det ble fraktet ned til bygda.

Setrene representerer en viktig del av økonomien på gårdene i en tid da mesteparten av befolkninga levde av landbruk. Oppe i de gamle setertraktene er slike hus i dag råtnet ned eller de er restaurert og bygget ut til det ugjenkjennelige. Er seterhusene noen av de kulturhistorisk mest verdifulle husene ved museet?

Seterfjøset
Deler av seterfjøset er fra 1700-tallet. Det stod opprinnelig på Ekrenvollen på Flaksjø og Lillefjell allmenning.  Kyr, sau og geit beitet i utmarka om dagen. Gjeting var vanlig som barnearbeid. Om kvelden ble dyrene satt inn i fjøset, og ku og geit melket. Så fikk dyra vann og høy og stod trygt beskyttet mot rovdyr i fjøset om natta. Neste morgen var det ny melking før utslipp.

Høyløa
Det ble slått gras på mange setervoller. Høyet kunne brukes som kveldsfor om sommeren, eller når ved ble hogd og kjørt fram høst og vinter. Ysting ga høyt forbruk av ved på setra. Ellers kunne høy hentes på vinterføre og kjøres ned til gården. Høyløa ble hentet fra Klevvollen i Leksdal allmenning.

KULTURMINNEDAGEN 2015

I samarbeid med Kulturvernforbundet i Nord-Trøndelag og Fortidsminneforeningen Sør-Innherred lokallag markerer Stjørdal museum Værnes kulturminnedagen søndag 20. september.

Tema for dagen: «Naboskap i Hæsjgata»

Dagens program:
kl 12 Velkommen og «Hva vil vi med Hæsjgata på museet?» v/ Sølvi J Dahlen
Lauvsnes, leder Stjørdal museum Værnes

kl 12.30 Omvisning i Hæsjgata med Aud Lyngstad og Øyvind Heimstad fra museet

kl 13.30 «Naboskap på Halsen før i tida» v/ Jan Algar Selin

kl 14.30 «Stjørdal i fortid, nåtid og framtid med utgangspunkt i reguleringsplaner»
v/ rådgiver arealforvaltning, Klas Kolden fra Stjørdal kommune

kl 15.00 Kulturminner som identitetsskaper v/ Kolbein Dahle, leder i Nord-Trøndelag
Kulturvernråd

Det blir levende musikk i gata og salg av kaffe og kaker.

Gratis inngang.

I fjøset er det absolutt siste mulighet for å få med seg utstillingen “I mørket – livet bak blendigsgardina” som tar for seg okkupasjonsårene på Stjørdal.

Søndag 13. september kl. 13 blir det plantet nytt tusenårstre i Prestegårdshagen ved Stjørdal museum Værnes. I 2000 fikk Stjørdal kommune et tusenårstre i gave fra Stjørdal bygdekvinnelag, Hageselskapet Stjørdal og skogeierlaget. Treet, en platanlønn (Acer pseudoplatanus), ble plantet i Prestegårdshagen 7.mai 2000.

De siste årene har Prestegårdshagen gjennomgått en stor oppgradering, og som en konsekvens av dette arbeidet ble tusenårstreet flyttet fra en skyggefull til en solrik plass i hagen. Dessverre tålte ikke treet flyttingen særlig godt, og det ble etter hvert et heller magert tre uten livskraft og glød. Når også platanlønn kom på norsk svarteliste over fremmede arter med svært høy risiko for spredning, ble det etter hvert naturlig å bytte ut treet til et annet treslag.

Stjørdal bygdekvinnelag og Hageselskapet Stjørdal vil søndag plante et nytt tusentårstre, denne gangen ei eik. Tresorten er sterk og hardfør, og kan bli gammel. Den er selvsagt heller ikke svartelistet. – Vi er glade for at vi nå får byttet ut det skrale og svartelistede tusenårstreet, og håper at eika vil trives godt på sin nye plass i Prestegårdshagen, sier leder ved museet, Sølvi J. Dahlen Lauvsnes. Hun vil søndag lese diktet «Til tusenårstreet» som Ivar Haugen skrev til plantingen i 2000.

Stjørdal museum Værnes holder åpent med kafé i den gamle Prestegården, utstillingen «I mørket – livet bak blendingsgardina» i fjøset og fotoutstillingen «Oppvekst i 100» som står i Prestegårdshagen. Barna kan delta på aktiviteter på museumsområdet. – Søndag 20.september er siste dag med utstillinger, så publikum må kjenne sin besøkelsestid om de ønsker å se utstillingene, sier Lauvsnes.  – Velkommen til oss på søndag!

Tirsdag 8. september kl. 19 inviterer Stjørdal museum Værnes og prosjekt Prestegårdshagen til foredrag om norske prestegårdshager i opplysningstiden. Foredragsholder er professor emeritus Magne Bruun. Han er guruen i det norske kompetansefeltet innen hagekunst og landskapsarkitektur. Magne Bruun (f.1932) var dosent, senere professor ved Norges landbrukshøgskole. I 2007 kom mesterverket Norske hager gjennom tusen år. Bruun har tidligere utgitt bøkene: Hundre grønne år (1984), Trær i byen (1984) og 75 år for Landskap og utemiljø (2004).

Foredraget er en del av høstmøte for bidragsyterne i Prestegårdshagen – både de som har gitt økonomisk støtte, vært ressurspersoner i prosjektet og de som bidrar med dugnadskraft hver uke.

Foredraget som holdes i Kirkestallen er åpent for alle og har fri entré!

Prestegårdskaféen har rømmegrøt og lapskaus hver søndag i sommer

Prestegårdskaféen har åpent hver dag bortsett fra mandager fram til og med søndag 16.august. I tillegg har vi middagssalg søndag 23.august og søndag 30.august.

På hverdagene tilbyr vi kaffe, nystekte vafler, kaker, kalde drikker og is. På søndagene har vi i tillegg rømmegrøt og lapskaus.

Åpningstider:
Tirsdag – lørdag kl. 11 – 16
Søndag kl. 12 – 16

Vi har betalingsterminal.

Kombiner gjerne besøket med å se våre to utstillinger:

I mørket – livet bak blendingsgardina
Det er 70 år siden frigjøringen og i årets sommerutstilling har vi fokus på de fem årene landet vårt var okkupert av tyskerne. Hvordan var livet for stjørdalingene; hvordan var livet for alle de som av ulike grunner kom hit utenfra og hvordan var livet til de som valgte å dra? Utstillingen som inneholder både fotografier og gjenstander forteller historier om hverdagsliv og jobbetid, om varemangel og oppfinnsomhet, om tap av frihet og demokrati, om samhold og motsetninger, men også om troen på ei bedre framtid. Entre kr 50,- for voksne. Barn under 18 år gratis.

Oppvekst i 100
Utstillingen viser 10 utvalgte bilder fra Stjørdal de siste 100 år. Til bildene hører også aktiviteter for barn. Her kan barna leke med kjepphester som «Prestegårdshagen Plage» og «Kammerpiken», kle seg ut, leke i landhandelen, snekre biler og forsøke seg på campinglivet fra 1970-tallet. Fototstillingen blir stående i hele sommer og er tilgjengelig alle dager døgnet rundt. Det er fri entré. Aktivitetene for barna vil være i museets åpningstid.