Hurra! Hurra! Hurra!

Hipp, hipp hurra!Vi har ikke så mye i vårt magasin som direkte kan knyttes til vår nasjonaldag. En noe slitt 17. maisløyfe og ei lita flaggstang med det norske flagg er blant de få nasjonaldagskulturminner vi har. Begge gjenstander har tilhørt to på hvert sitt vis markante personer i Stjørdal; sløyfa Oliver Klevsve og flaggstanga Oscar Hanssen.

Det er vanlig å regne 1836 for året da grunnlovsdagen ble innstiftet som nasjonaldag. Det var året da Stortinget feiret 17. mai fest for første gang. Trøndelag har alltid markert seg sterkt i landets historie, så også når det gjelder 17. mai. For det var etter det vi vet i Trondhjem i 1815 dagen ble markert for første gang, med den dansk-trønderske kjøpmann Matthias Conrad Peterson som initiativtager. Hans danske aner hindret ikke Peterson i å ville gjøre 17. mai til en stor nasjonal festdag. I 1824 skrev han i Adresseavisen: «Hvor viktig maa ikke Anledningen til saadan en aarlig Fest blive for den tilvoxende Ungdom!»

Russens til tider høylytte markeringer av dagen oppfyller vel Petersons profeti. Men det spørs om han ville gitt sitt bifall til formen på feiringa til dagens tilvoxende Ungdom? Den nåværende norske russefeiringen skriver seg forøvrig fra 1905, da røde russeluer første gang ble brukt av elever i avgangsklasser ved de høyere skoler i Kristiania.

Ledig sommerjobb som omviser ved bergkunstfeltene på Leirfall

Stillingen innebærer å:
•    Ønske turister og lokalt publikum velkommen til et av Trøndelags største og mest motivrike helleristningsfelter og bemanne kiosken her.
•    Gi omvisninger ved helleristningene.
•    Engasjere barn med praktiske aktiviteter.
•    Drive skjøtsel av gras og trær i området.

Vi søker deg som:
•    Har interesse for arkeologi og livet i forhistorisk tid, og er villig til å sette deg mer inn i dette spennende stoffet!
•    Snakker norsk og engelsk flytende (manus på begge språk er tilgjengelig).
•    Er fleksibel ved tildeling av arbeidsoppgaver.

Museet søker omviser fra 21. juli – 16. august 2015.
Søknad med attester sendes Stjørdal museum Værnes på [email protected]

Spørsmål rettes til Helle Vangen Stuedal tlf 41 50 72 37.
Søknadsfrist: 3. mai

Bergkunstmuseet Det magiske berget er del av Stjørdal museum Værnes, en avdeling under Stiklestad Nasjonale Kultursenter.

Besøk også www.bergkunstmuseet.no

Gamle ovner – jernskrap eller antikviteter?

stjørdal-museum-gamle-ovner-kjøkkenkomfyr-tradisjoner-oppussingOnsdag 15.april kl. 19.00 blir det foredrag med formidler og håndverker ved museet, Øyvind Heimstad. Han vil fortelle om midtnorske jernverk og jernstøperi gjennom 300 år med spesiell fokus på vårt nærmeste jernverk i Mostadmark. Han vil komme inn på motiv og ornamentikk, og vise bilder av ulike ovnstyper fra forskjellig jernverk. Heimstad vil også ta for seg hvordan gamle ovner kan renoveres slik at de kan brukes etter dagens krav. Det vil bli anledning til å se en nyrenovert ovn fra Mostadmark Jernverk.

I tillegg til jobben på museet har Heimstad sin egen virksomhet for renovering av antikke ovner til institusjoner, museer og privatpersoner.

Treffet holdes i Kirkestallen ved Værnes kirke.
Pris kr 120,- inkl. kaffe og kake.
Museets venner betaler kr 100,-.

Er du en bleikfis?

høyfjelssol-påske-stjørdal-museum-værnes-tradisjoner-nostalgiDenne 60-talls høyfjellssola er en av våre mange gjenstander på museet. Selv om det røffe designet er veldig in igjen, er vel funksjonen, som best kan beskrives som hurtiggrilling av ansiktet, ganske utdatert. Vi vil fortsatt se like brune og freshe ut som på 60- og 70-tallet, men økt bevissthet omkring skumle UV-stråler har heldigvis ført til at metodene har endret seg.

På 1700-tallet var det derimot helt ut å være brun. Brunbarket hud vitnet om utendørs arbeid, og dermed tilhørighet til underklassen, så overklassen anstrengte seg for å markere sin overlegne status gjennom å holde huden hvitest mulig med store kyser og hatter, parasoller og hvitt pudder. Man tydde sågar til brunkremens motstykke, nemlig tykke lag av hvit sminke med høyt bly- og kvikksølvinnhold, som ikke sjelden førte til store hudskader og tap av både hår og tenner. Moten endret seg som følge av den industrielle revolusjon, da de laveste klassene havnet innendørs i fabrikkene, og dermed fikk gusten, bleik hud. Utover på 1900-tallet begynte vi å forbinde brun hud med rikdom, sunnhet, dyre sydenferier, hytte på fjellet og vellykkethet på alle måter. Billigversjonen ser du på bildet.

Visste du forresten at uttrykket «blått blod» kommer av en misforståelse forårsaket av adelens lyse hud i eldre tider? Blodårene ser jo unektelig ganske blå ut under bleik hud.

Nivea til påske?

påske-nivea-stjørdal-museum-værnes-tradisjoner-historie

Vi har dessverre lite påskepynt i museumsmagasinet vårt, men denne gamle blikkesken med Nivea-krem er da også ganske ”påskete”, eller hva? Nivea er et hudpleiemerke eid av det tyske selskapet Beierdorf som har eksistert siden 1882. Ordet nivea er latin, og betyr ”snøhvit”, men til tross for navnet hevder reklamen på baksiden av boksen at kremen vil bidra til brunfargen; ”NIVEA KREM er et uforlignelig hudpleiemiddel for voksne og barn. Den beskytter huden mot værets innvirkning, holder den smidig og forhöier solstrålenes brunende virkning.” Kremen er fra 1950-60-tallet, og fungerte nok mest som stekefett siden den er totalt blottet for solfaktor, så om du har tenkt deg ut i påsken, anbefaler vi at du benytter deg av en mer moderne versjon!

Dåpsklær i Trøndelag

dåp-tradisjoner-dåpsklær-stjørdal-museum-værnes-trøndelag-torunn-aarnseth-stordahl-onsdagstreffOnsdag 4.mars kl. 19 kommer Torunn Aarnseth Stordahl til Kirkestallen og fortelle om dåpsklær i Trøndelag.

Dåpsklær har en sentral plass i folkekulturen og formidler kunnskap til oss på flere områder og plan. De forteller om rådende samfunnsforhold i de ulike tider de ble skapt og om den enkelte families levekår. På den måten kan vi lære mer om forutsetningene for skaperglede og kunstnerisk utfoldelse. Sett fra et kunsthistorisk perspektiv er det imidlertid dåps­draktenes estetiske egenskaper og deres utvikling over tid som er av størst interesse. Torunn Aarnseth Stordahl har registrert til sammen hundre dåpskjoler fra kommunene Tydal og Melhus, med datering fra 1854 frem til 2010.

På bakgrunn av sin masteroppgave «Dåpsklær i Trøndelag, en undersøkelse av estetikk og symbolikk» vil hun fortelle oss mer om den rike tradisjonen med dåpsklær.

Spennende onsdagstreff våren 2015

Våren 2015 byr vi på tre, nye spennende onsdagstreff!

Onsdag 11.februar kl.19.00
«Finn slekta med Finn!» Om slektsforskning.
Ved Finn Karlsen, tidligere ansatt ved Statsarkivet.

Onsdag 4.mars kl.19.00
«Dåpsklær i Trøndelag»
Ved Torunn Aarnseth Stordahl

Onsdag 15.april kl.19.00
«Ovner i Trøndelag» ved Øyvind Heimstad.

Alle treffene foregår i Kirkestallen rett ved Værnes kirke.

Inngang kr 120,- inkl kaffe og kaker. Museets venner betaler kr 100,-.

Onsdagstreffene er åpen for alle. Sjekk ut kalenderen vår som ligger til høyre på nettsiden for flere detaljer.

stjordal-museum-slektsforskning-statsarkivet-tradisjoner-værnes-onsdagstreff

Finn Karlsen fra Statsarkivet i samtale med Halvdan Sivertsen.

Koinnband

koinnband-stjørdal-museum-prestegårdshagen-fuglemat-tradisjoner

Koinnband i Prestegårdshagen

Å sette et havreband på en staur til jul for at fuglene skal få et julemåltid er nok en ny innpakning av en gammel skikk. Røttene til den ligger trolig langt tilbake i førkristne trosforestillinger som har overlevd parallelt med det kristne fram til nyere tid. Det ser ut til å være sprikende oppfatninger om skikkens opprinnelse og alder. De første skriftlige opplysninger om julenek finnes hos E. Pontoppidan i Norges Naturlige Historie (1753), men skikken er trolig eldre både i Norge og Sverige.

Et julenek skal være stort og av beste sort korn. Noen steder heter det seg at det skulle være det siste kornbandet man skar om høsten. Tidligere var troen på ånder i naturen utbredt. Kornet hadde også sin ånd, og under slåtten trakk denne seg tilbake til det siste hjørnet av åkeren. Kornet man skar her fikk dermed spesielle egenskaper, og ble tatt særlig vare på. Disse kornene skulle sikre at kraften i avlingen kunne videreføres til neste år. Noe av dette kornet ble bundet sammen og formet til et slags vesen som skulle forestille kornånden. Kanskje er det kornånden vi henger ut til jul? Det er også nærliggende å føre juleneket tilbake til fruktbarhetsritualer. Kanskje finner vi opprinnelsen i et midtvintersoffer til fruktbarhetsguder, med ønske om et rikt og fruktbart år både for folk, dyr og åker? En annen forklaring er at det er en form for magisk bestikkelse av skadegjørende fugler, for å hindre disse i å ødelegge neste års avling.

Det var også vanlig at en tok varsel av fuglene som avla kornbandet et besøk i jula. Gulspurven var en velsett gjest. Var det mye av den, ville det bli mye snø. Andre tok det som tegn på godt kornår. ”Huskaillen” (gråspurven) så en også gjerne i juleneket. Naturlig nok var de større og frekkere fuglene, som skjære og kråke, uønsket. Kråka var særlig sett på som en ulykkesfugl. Ut i fra bildet burde det bli et godt 2012!

Tekst og foto: Per Steinar J. Brevik, Stjørdal museum Værnes

Julekort

julekort-stjørdal-museum-værnes-nostalgi-tradisjoner -juletradisjoner

Et utvalg julekort fra Stjørdal museum Værnes

Vi har mange julekort i museets samlinger, og de eldste er omtrent 100 år gamle. Det første kommersielle julekortet ble produsert i 1843 og finnes i samlingen til British Postal museum and Archive. Det ble bestilt av Henry Cole, og tegnet av John C. Horsely. Motivet er et fornemt britisk juleselskap som skåler i rødvin. Cole fikk trykket opp 1000 kort, og etter at han hadde brukt noen selv, solgte han resten for en sixpence stykket. Dette var faktisk ganske dyrt, så det første julekortet var nok et luksusprodukt som arbeiderklassen ikke hadde råd til. Det tok omtrent 20 år før skikken med å sende julekort slo an blant engelskmennene, og enda 20 år til før det første norske julekortet ble sendt i 1883. Julekortene tok seg raskt opp i popularitet i Norge, og allerede to år etter, ble nødvendig å bruke ekstramannskaper for å avvikle juletrafikken ved Christiania postkontor. I Norge var 1920-30-tallet julekortenes storhetsperiode, og den gang var julekortene yndede samlerobjekt.

De vanligste motivene på norske julekort var ikke religiøse, slik skikken er i mange andre land, men motiver som nisser, vinterlandskap og julegriser var svært populære. I samlingen vår finnes det dessuten en god del julekort uten typiske julemotiver, men som likevel er blitt brukt til julehilsener. Vanlige prospektkort med landskapsmotiver fra områdene rundt Stjørdal ble ofte brukt, men noen har også tydeligvis foretrukket å skrive sine julehilsener på baksiden av bilder av pene damer med dyp utringning. I våre dager sender vi ofte julehilsener gjennom e-mail og sms, men tradisjonen med å ønske venner og kjente god jul med en hilsen via «snail mail» har fortsatt sin sjarm, syns nå jeg da!

Tekst og foto: Hilde Haaverstad Olsø