Dåpsklær i Trøndelag

dåp-tradisjoner-dåpsklær-stjørdal-museum-værnes-trøndelag-torunn-aarnseth-stordahl-onsdagstreffOnsdag 4.mars kl. 19 kommer Torunn Aarnseth Stordahl til Kirkestallen og fortelle om dåpsklær i Trøndelag.

Dåpsklær har en sentral plass i folkekulturen og formidler kunnskap til oss på flere områder og plan. De forteller om rådende samfunnsforhold i de ulike tider de ble skapt og om den enkelte families levekår. På den måten kan vi lære mer om forutsetningene for skaperglede og kunstnerisk utfoldelse. Sett fra et kunsthistorisk perspektiv er det imidlertid dåps­draktenes estetiske egenskaper og deres utvikling over tid som er av størst interesse. Torunn Aarnseth Stordahl har registrert til sammen hundre dåpskjoler fra kommunene Tydal og Melhus, med datering fra 1854 frem til 2010.

På bakgrunn av sin masteroppgave «Dåpsklær i Trøndelag, en undersøkelse av estetikk og symbolikk» vil hun fortelle oss mer om den rike tradisjonen med dåpsklær.

Spennende onsdagstreff våren 2015

Våren 2015 byr vi på tre, nye spennende onsdagstreff!

Onsdag 11.februar kl.19.00
«Finn slekta med Finn!» Om slektsforskning.
Ved Finn Karlsen, tidligere ansatt ved Statsarkivet.

Onsdag 4.mars kl.19.00
«Dåpsklær i Trøndelag»
Ved Torunn Aarnseth Stordahl

Onsdag 15.april kl.19.00
«Ovner i Trøndelag» ved Øyvind Heimstad.

Alle treffene foregår i Kirkestallen rett ved Værnes kirke.

Inngang kr 120,- inkl kaffe og kaker. Museets venner betaler kr 100,-.

Onsdagstreffene er åpen for alle. Sjekk ut kalenderen vår som ligger til høyre på nettsiden for flere detaljer.

stjordal-museum-slektsforskning-statsarkivet-tradisjoner-værnes-onsdagstreff

Finn Karlsen fra Statsarkivet i samtale med Halvdan Sivertsen.

Koinnband

koinnband-stjørdal-museum-prestegårdshagen-fuglemat-tradisjoner

Koinnband i Prestegårdshagen

Å sette et havreband på en staur til jul for at fuglene skal få et julemåltid er nok en ny innpakning av en gammel skikk. Røttene til den ligger trolig langt tilbake i førkristne trosforestillinger som har overlevd parallelt med det kristne fram til nyere tid. Det ser ut til å være sprikende oppfatninger om skikkens opprinnelse og alder. De første skriftlige opplysninger om julenek finnes hos E. Pontoppidan i Norges Naturlige Historie (1753), men skikken er trolig eldre både i Norge og Sverige.

Et julenek skal være stort og av beste sort korn. Noen steder heter det seg at det skulle være det siste kornbandet man skar om høsten. Tidligere var troen på ånder i naturen utbredt. Kornet hadde også sin ånd, og under slåtten trakk denne seg tilbake til det siste hjørnet av åkeren. Kornet man skar her fikk dermed spesielle egenskaper, og ble tatt særlig vare på. Disse kornene skulle sikre at kraften i avlingen kunne videreføres til neste år. Noe av dette kornet ble bundet sammen og formet til et slags vesen som skulle forestille kornånden. Kanskje er det kornånden vi henger ut til jul? Det er også nærliggende å føre juleneket tilbake til fruktbarhetsritualer. Kanskje finner vi opprinnelsen i et midtvintersoffer til fruktbarhetsguder, med ønske om et rikt og fruktbart år både for folk, dyr og åker? En annen forklaring er at det er en form for magisk bestikkelse av skadegjørende fugler, for å hindre disse i å ødelegge neste års avling.

Det var også vanlig at en tok varsel av fuglene som avla kornbandet et besøk i jula. Gulspurven var en velsett gjest. Var det mye av den, ville det bli mye snø. Andre tok det som tegn på godt kornår. ”Huskaillen” (gråspurven) så en også gjerne i juleneket. Naturlig nok var de større og frekkere fuglene, som skjære og kråke, uønsket. Kråka var særlig sett på som en ulykkesfugl. Ut i fra bildet burde det bli et godt 2012!

Tekst og foto: Per Steinar J. Brevik, Stjørdal museum Værnes

Julekort

julekort-stjørdal-museum-værnes-nostalgi-tradisjoner -juletradisjoner

Et utvalg julekort fra Stjørdal museum Værnes

Vi har mange julekort i museets samlinger, og de eldste er omtrent 100 år gamle. Det første kommersielle julekortet ble produsert i 1843 og finnes i samlingen til British Postal museum and Archive. Det ble bestilt av Henry Cole, og tegnet av John C. Horsely. Motivet er et fornemt britisk juleselskap som skåler i rødvin. Cole fikk trykket opp 1000 kort, og etter at han hadde brukt noen selv, solgte han resten for en sixpence stykket. Dette var faktisk ganske dyrt, så det første julekortet var nok et luksusprodukt som arbeiderklassen ikke hadde råd til. Det tok omtrent 20 år før skikken med å sende julekort slo an blant engelskmennene, og enda 20 år til før det første norske julekortet ble sendt i 1883. Julekortene tok seg raskt opp i popularitet i Norge, og allerede to år etter, ble nødvendig å bruke ekstramannskaper for å avvikle juletrafikken ved Christiania postkontor. I Norge var 1920-30-tallet julekortenes storhetsperiode, og den gang var julekortene yndede samlerobjekt.

De vanligste motivene på norske julekort var ikke religiøse, slik skikken er i mange andre land, men motiver som nisser, vinterlandskap og julegriser var svært populære. I samlingen vår finnes det dessuten en god del julekort uten typiske julemotiver, men som likevel er blitt brukt til julehilsener. Vanlige prospektkort med landskapsmotiver fra områdene rundt Stjørdal ble ofte brukt, men noen har også tydeligvis foretrukket å skrive sine julehilsener på baksiden av bilder av pene damer med dyp utringning. I våre dager sender vi ofte julehilsener gjennom e-mail og sms, men tradisjonen med å ønske venner og kjente god jul med en hilsen via “snail mail” har fortsatt sin sjarm, syns nå jeg da!

Tekst og foto: Hilde Haaverstad Olsø

 

Onsdagstreff om drikkestell for øl i Trøndelag

ølbolle_drikkestell_Trøndelag_stjørdal_museumFør i tiden ble ølet brygget på gårdene – svakt øl til tørstedrikk, sterkere øl til høytid og fest. I hele Trøndelag var øl fra gammelt av sentralt i sammenkomster og lag, både ved de årlige høytidene og ved merkedagene i livet. Drikkestellet for øl er prestisjefylte gjenstander som oftest har dekorative detaljer i både utforming og overflatedekor.

Kulturhistoriker og tidligere konservator ved Sverresborg Trøndelag Folkemuseum, Ola Grefstad, vil ta for seg ulike drikkestell for Trøndelag. Grefstad lanserte nylig boka “Drikkestell for øl i Trøndelag” som tar for seg bryggekar, skjenkekar og drikkekar. I tillegg er et eget kapittel viet til ølbryggingen. Det vil bli anledning til å kjøpe boka på treffet. Pris kr 495,-.

Inngang kr 120,-/100, – inkl. kaffe og kake. Vi har betalingsterminal.
MERK: Treffet holdes i Kirkestallen ved Værnes kirke.

Onsdagstreff om kalkovnen

Under et telt ved Værnes kirke ligger en 50 m² stor ruin av en kalkovn som er minst 800 år gammel. Nå skal den midlertidig graves ned for å få en trygg beskyttelse mot vind og vær og tilgroing. Onsdag 5.november kl. 19 er publikums siste sjanse til å se ruinen før den går under jorden!

Kjell Erik Pettersen fra Stjørdal historielag foredrar om utgravningen da ovnen ble gjenfunnet for 25 år siden. Arkeolog Helle Vangen Stuedal forteller om hvordan kalk ble brent, bruken av kalk ved bygging av Værnes kirke og hvordan kalkovnen kan ha sett ut og fungert.

Så er ordet fritt: Kan en kalkovnsruin som er tilrettelagt for publikum berike miljøet rundt Værnes kirke? Eller er det ikke så viktig? Hvordan kan dette eventuelt gjøres?

Inngang kr 120,-/100, – inkl. kaffe og kake. Vi har betalingsterminal.
MERK: Treffet holdes i Kirkestallen ved Værnes kirke.

Onsdagstreff: “20 glimt etter 1814”

Museets utstilling «200 glimt etter 1814» har blitt godt mottatt og er svært godt besøkt gjennom sommeren. Den viser ulike sider ved Stjørdalsdalførets historie de siste 200 årene. I arbeidet med utstillingen har vi kommet over mange spennende tema og historier som ikke vises direkte i utstillingen, men som det likevel kan være interessant å formidle.

På dette onsdagstreffet tar museumsleder Sølvi J Dahlen Lauvsnes for seg 20 ulike tema som har dukket opp under arbeidet med utstillingen. Hun kommer nok til å snakke om nasjonsbygging, skole og dannelse, næringsutvikling, Martin Moe, bare for å nevne noe. Her blir det helt sikkert litt av hvert, og garantert ikke alt om noe. Etter foredraget tar vi en tur i utstillingen for å se nærmere på disse temaene.

Inngang kr 120,-/100, – inkl. kaffe og kake. Vi har betalingsterminal.

MERK: Treffet holdes i Kirkestallen.

Kulturminnedagen søndag 21.september

stjørdal_utstilling_1814_nostalgi_glimt_stjørdalmuseum_50-talletSøndag 21.september kl. 12 – 15 markerer Stjørdal museum Værnes Kulturminnedagen 2014. Tema for årets nasjonale kulturminnedager er «Den store reisen – 200 års samfunnsutvikling». Med dette temaet belyses hva som har skjedd av utvikling og endring i samfunnet vårt siden grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll i 1814.

Stjørdal museum Værnes’ utstilling «200 glimt etter 1814» åpnet på Den store museumsdagen i juni og viser nettopp utsnitt fra Stjørdaldalførets historie de siste to hundre år. Her hentes glemte glimt og gjenstander frem fra museets magasiner. Utstillingen forteller historier om små og store begivenheter i den perioden som har gått siden landet fikk sin grunnlov. Mange har blitt begeistret over utstillingen i sommer, og nå byr sjansen seg på nytt for de som ikke hadde anledning tidligere.

Glimt fra vår lokale historie
I år er utstillingen viet tiden fra 1814 og frem til i dag. – Vi kunne lagd en utstilling som fremstiller de rikspolitiske hendelsene, men har heller valgt en lokal vinkling, forteller museumsleder Sølvi Dahlen Lauvsnes. I arbeidet med utstillingen har vi fått masse nyttig kunnskap og gode innspill gjennom et godt samarbeid med historielagene, biblioteket og husflidslaget. Frimerkeklubben og postkortforum har spesialtilpasset presentasjoner med nasjonale, relevante tema.

200 år i stort og smått
Gjenstandene fra Martin Moe la grunnlaget for et bygdemuseum i Stjørdal, forteller formidler Øyvind Heimstad. – Vi har et eget rom som er viet Martin Moe i prestegården, men dette er allikevel en gylden anledning til å vise frem større deler av den varierte samlingen. I tillegg har vi dykket inn magasinene våre og hentet frem gjenstander og bilder som ikke har vært vist i en utstilling tidligere. Vi kan kanskje si at mottoet for utstillingen er «litt av mye, men ikke alt om noe».

At vi velger et lokalt fokus, betyr ikke at vi ikke skal snakke om Grunnloven og 1814. Både Hieronymus Heyerdahl og Petter Johnsen Ertzgaard, de to Eidsvollsmennene fra Stjørdal, er selvfølgelig representert i utstillingen, forteller Heimstad.

Ole Vig og folkeopplysning
Dahlen Lauvsnes forteller at utgangspunktet da de begynte å jobbe med utstillinga, var Ole Vigs tanker om at opplysning og kunnskap som viktige forutsetninger for å utvide stemmeretten. – Folkeopplysning er en rød tråd, og vi har et særlig blikk på utviklingen av skolevesenet. Dette fordi vi vet at skolen har vært vesentlig i å påvirke og forme oss og det vi kaller den norske folkesjela. Skolen har formidlet en felles norsk kulturarv og tankegods til generasjon etter generasjon, og har vært svært viktig for å bygge en norsk identitet. Skolebøkene var stort sett de samme enten man bodde i Lindesnes, i Alta eller i Stjørdal.

Utstillingen er bygd opp kronologisk fra 1814 og frem til i dag, men vi har også valgt å fordype oss i enkelttemaer som skole, helse, kommunikasjon, barn og leker for å nevne noen. Her er det gjenstander å se på, ta på, her er det noe å gjøre og å høre på.  Lokalet er frodig, det bugner og inntrykkene er mange. Vi håper riktig mange besøker oss på søndag, avslutter Lauvsnes.

Irsk folkemusikk i Prestegårdshagen 20.juli

Den irske folkemusikeren Andrea Rica med band kommer til vakre Prestegårdshagen 20.juli.

Den folkekjære irske artisten er tilbake i Norge med en ny konsertturne i sommer. Hun er blant Irlands beste og mest etterspurte «Folk and Ballad» live artist.

Når Andrea Rice planlegger sine turneer i Norge, søker hun samarbeid med institusjoner og og lignende som drifter historiske anlegg i bygdene, blant annet bygdemuseum, da disse arenaene har som formål å formidle historie, noe som også gjelder folkemusikk og sanger. 

Hun blir ofte spurt om hvorfor hun er her på et lite sted fremfor større arenaer, da svarer hun: – Den nærhet til publikum jeg får ved disse anledninger, er viktig for at repertoaret / folkesangene skal bli den «storytelling» de var ment å være.

Andrea er både sanger og musiker (gitar og irsk harpe). Som band har hun med seg  Fee Dobbin (bass og bohran) og Mark Haddock (banjo, mandolin og tenor gitar).

Andrea hadde sin første turne rundt om i Norge sommeren 1999 og ble så populær at hun er blitt invitert tilbake hvert år siden.

Billettpris for voksne kr. 250,- og for barn kr. 100,-.

Billettsalg ved inngangen.

Åpen Prestegårdskafé med salg av øl/vin og enkle retter.