250 års gruvedrift i Meråker

Nye Fonnfjellgruva

Onsdag 5.februar kl. 19 vil leder i Meråker historielag, Alf R. Olsen, gjennom bilder og fortelling ta for seg den 250 år lange gruvehistorien i Meråker.

Meråker har en lang tradisjon innen kopperutvinning. I elva Kopperåa finner vi en av landets eldste smelteplasser for kopper. Der foregikk det koppersmelting før svartedauen. Senere kom det smeltehytter på Gilså og ved Nustadfossen. I nærmere 250 år drev Selbo Kobberværk kopperutvinning i Meråker. Også i nyere tid har det vært gruvedrift i kommunen da det fra 1908 til 1920 ble drevet drift med flotasjonsverk og taubaner.

Inngang kr 140,- inkl. kaffe og kake. Museets venner kr 110,-.

Foredraget holdes i Kirkestallen ved Værnes kirke, og er åpent for alle.

Vikingenes handel og vandel med trønderske bryner

Onsdag 10.april kl. 19 får du høre om hvorfor trønderske bryner gir ny kunnskap om vikingenes handel og plyndringer.

Hvorfor reiste vikingene til Irland og England for å plyndre? Svaret kan ligge i et brynesteinsbrudd i Mostadmarka/Lånke. Allerede tidlig på 700-tallet ble det her produsert bryner som ble frakta sørover til Danmark. Handelsruta gikk sjøvegen — langs Norðvegr — der både uvær og pirater gjorde reisen vanskelig og farlig.

Forsker og arkeolog Irene Baug ved Universitetet i Bergen foredrar om temaet.

Inngang kr 140,- inkl. kaffe og kake. Vi har betalingsterminal.
Stjørdal museums venner kr 110,-. Billett kjøpes ved inngangen.

Foredraget holdes i Kirkestallen ved Værnes kirke, og er åpent for alle.

Julematen før i tida

Julekvelden var det først brødskiver, kjøtt, nykjernet smør, gomme og flatbrød. Smøret sto i krinete smørkledninger, en til hver person rundt bordet. Etterpå var det grøt eller melkesuppe med risengryn. Julegrøten kunne variere noe i de forskjellige hjemmene, etter som en hadde råd. Risengrynsgrøt var mest vanlig, men oftest med fet rømmegrøt oppå. Rømmegrøten lå da gjerne i porsjoner for hver enkelt. Og rundt i fatet lå det gul feite slik at alle som spiste av fatet, kunne dyppe skjea i den. På enkelte gårder var det bare rømmegrøt, men det var mer sjelden.

Det hvilte en stille fred over stua mens folk satt med grøten. En 4 til 6 stykker spiste av samme fatet nå som til hverdags. Dette var vanlig til omkring 1905, selv om noen hadde tatt i bruk tallerkener før den tid. Men i julen og gjestebud holdt denne skikken seg lengst. I begynnelsen av 1920-årene var den fremdeles i bruk på enkelte gårder.

Før århundreskiftet var det mange som mente at en måtte ta store biter av julegrøten, da det brakte lykke med seg. Og den som først så bunnen i fatet, skulle bli først ferdig med arbeidet sitt til års.

I tillegg til grøten var det lutefisk. Og mat av alle slag skulle stå igjen på bordet natta over. Denne skikken holder mange på ennå. Helt fram til 1930-tallet var det noen som satte julegrøt på låven til nissen. Men etter hvert ble det færre og færre nisser som fikk julegrøt.

Et utvalg skjeer fra museets samling

Da alle var vel forsynte, var det vanlig at kallen selv leste juleevangeliet og kanskje bad en bønn. Så ble det sunget noen salmer, og alle reiste seg fra bordet, tok sjølfolket i handa og ønsket ”God jul!”.

Denne kvelden skulle alle ha nok mat. Mange brukte å gå bort til husmannsplassene med et grøtfat eller annen mat.

Tjenerne og vanligvis legdefolket spiste sammen med gårdsfolket julekvelden. Men det var enkelte som lot legdefolket være i fjøset også denne kvelden. De var ofte fulle av skitt og utøy, men hovedårsaken var nok smålighet.

Også dyra fikk ekstra forpleining julekvelden. Hesten fikk som regel havre. Til hver ku var det et havrebånd, eller ekstra fint høy og ei klype mel og salt. Vanlig var det å si til hver ku: ”I kveld er det julekvelden, kua mi”.

Jul på museet – praktisk informasjon og kart

Her finner du praktisk informasjon og kart over området for Jul på museet søndag 2.desember kl. 12 – 16.

Julemesse oppe på Låven
Julemesse oppe på Låven (inngang fra øst) med lokal mat og håndverk. Her finner du blant annet kornbainn, honning, flatbrød, julebakst, sylte, nisser, votter, rakfisk, husflid, håndverk, smykker, saft, geleer, lokale bøker og mye mer! En fin start på julegavehandelen! Ønsker du bare å handle og ikke løse billett, kan du gå inn gratis i 2.etasjen på Låven.

Hæsjgata på nedsiden av Låven
Her er det åpne hus med frisørsalong, gullsmedverksted, flatbrødbakst og fine julepyntede stuer fra ulike tidsperioder fra ca 1900 og 1920.

Prestegården
Her er pigen i gang med å pynte til jul. Mon tro om hun blir ferdig i tide? I Prestegården er det også pepperkakebakst, utstilling av vinterpostkort fra Stjørdalsområdet og aktiviteter med Ung Husflid.

Billetter
Billetter kan ikke kjøpes på forhånd.
Vi har betalingsterminal og Vipps i billettsalget. Vipps kan også benyttes ved kjøp av mat.
Barn kr 60,-  (inntil 15 år) / Voksen kr 120,- / Familie kr 250,- (2 voksne med inntil 4 barn under 15 år)

Bekledning
Mange aktiviteter foregår utendørs, så husk å kle deg godt.
Ta gjerne på deg ei nisselue!

Betaling
En del av våre utstillere tar kort eller Vipps, men ta gjerne med ekstra kontanter. Det er ingen minibank i nærheten. Uttak av kontanter på inntil kr 500,- kan gjøres i billettsalget.

Gratis parkering
Ved Værnes kirke langs Kirkevegen.
Ved kirkas nye parkeringsplass sør for museumsområdet
Ved anviste plasser fra våre parkeringsvakter

Vi oppfordrer de som har anledning til å gå.

Velkommen til en herlig førjulsdag for hele familien!

Korpsutstillingen «Vel blåst!» på Kimen kulturhus

I år er det Musikkorpsenes år! Korpsene markerer hundreårsdagen til Norges Musikkorps Forbund og 200-årsdagen for opprettelsen av Forsvarets musikk.

Stjørdal museum Værnes har viet den lokale korpsbevegelsen egen oppmerksomhet, og har laget en utstilling om fremveksten av korps lokalt. Siden Leksdalen musikkforening ble stiftet for 125 år siden har det eksistert minst 25 musikklag i kommunen.

I dag har Stjørdal kommune fjorten korps og en drillklubb med ca 400 medlemmer. Etableringen av musikklag i Stjørdal startet på 1890-tallet, i det heldige møte mellom tre faktorer: militærmusikken, ungdomslagsbevegelsen og sykkelen.

Utstillingen er en kombinasjon av tekst og bilder, og inneholder elementer fra korpsutstillingene som ble vist på Stjørdal museum Værnes i sommer.

Fri inngang.

Åpningstider (samme som Kimen kulturhus):
Mandag – fredag 9 – 21.30
Lørdag 10 – 21:30
Søndag 12 – 21:30

Lær å lage jultråddukker 7.november

Skikken med å lage jultråddukke er spor etter en av våre eldste måter å lage julegave på. Opplysninger rundt jultråddukka kan dessuten lære oss noe om sosialt samvær, omgangsformer og arbeidsdeling i det gamle bondesamfunnet. Og tro om jultråddukka har ei framtid?

Onsdag 7.november kl. 19 forteller konservator ved museet, Helle Vangen Stuedal, om jultråddukketradisjoner. Etter pause med kaffe og kake kan alle som vil lære fletteteknikken. Ta med litt restegarn, gjerne i flere farger.

Voksne kr 140,- inkl. kaffe og kake. Barn under 18 år gratis.
Museets venner kr 100,-.

Vi har betalingsterminal.

Arrangementet er åpent for alle, og holdes i Kirkestallen ved Værnes kirke.

Historien om Mostadmark jernverk

Foto: Mostadmark jernverks venner

Onsdag 24.oktober kl. 19 kan du lære mer om Mostadmark jernverk. Det regnes som det tredje mest bevaringsverdige jernverk i Norge. Verket startet jern- og stålproduksjon i 1657, og smeltingen innstilte i 1872. Driften var inndelt i tre perioder med produksjon av blant annet krigsmateriell, ovner, diverse støpejern og ulike stålprodukter – blant annet spiker.

Masovnen, som ble bygd i 1657, er i dag landets eldste bevarte masovnruin.

Odd Bjørkli og Gisle Rø i Mostadmarks venner vil fortelle om Mostadmark Jernverk og historielaget som tar vare på minnene om denne bergverksvirksomheten.

Inngang kr 140,- inkl. kaffe og kake.
Museets venner betaler kr 100,-.

Vi har betalingsterminal og Vipps.