Prestegårdshagen

Teologen og geologen Hieronimus Heyerdal var sogneprest ved Værnes kirke fra 1812 til 1835. Rundt 1820 fikk han bygd Prestegården med tilhørende hage.

I tilknytning til Værnes hovedgård har det vært kvanngård, urte- og humlehage siden gården midt på 1300-tallet ble skilt ut fra Vestre Værnes/Værnes hovedgård. Hagen var trolig i dårlig forfatning da Heyerdahl kom til prestegården. Han sier i en beretning fra sin embetsperiode i Stjørdal følgende:

«Her var ingen Hauge, kun nogle Kaalsenge.
Ved min Ankoms, den nuværende store
Og jeg tror vakkre Hauge har jeg IKKE
Ringe bekosting anlagt og indgjerdet».

Lerketrærne i Prestegårdshagen

Lerketrærne i Prestegårdshagen

 

 

 

 

 

 

 

 

I 1825 tok han fatt på arbeidet med å bygge opp en ny hage/park ved Prestegården. Det er mye som tyder på at Heyerdahls ideer og anlegg av Prestegårdshagehn bygde på Christian Gartners arbeid i Trøndelag på slutten av 1600-tallet. De store parkanleggene på Ree, By, Mæle og Reppe var nok forbilde for Prestegårdshagen. Heyerdahl hadde trolig en dyktig gartner, selv om han i sin beretning skriver at han «egenhendig plantet hundrede trær», så var det nok ikke han sjøl som først og fremst sto for planleggingen og opparbeiding av hagen.

Fra Værnes Prestegård drev han med naturvitenskapelige undersøkelser og jordbrukseksperimenter på prestegårdens store landskapseiedom. Han var spesielt opptatt av potetdyrking. Resultatene fra planteforsøkene brakte han videre til bøndene, blant annet fra prekestolen. Han hadde også personlig nytte av plante-/jordbruksforsøkene ved at gode avdlinger ga han et nødvendig bidrag til prestegårdens hushold i en skrantende personlig økonomi.

Hieronimus Heyerdahl var Eidsvollmann, hvor han representerte Nordre Trondhjem amt i Riksforsamlingen i 1814. Han støttet Selvstendighetspartiet, men gjorde seg lite gjeldende i debattene.

Den nåværende parken er på ca 15 mål og er anlagt i engelsk/tysk landskapsstil med slyngende gangstier. På gamle kart over Prestegården ser det ut til at hagen strekker seg helt ned til Stjørdalselva i sør. Vi vet lite om hvordan dette området kan ha sett ut.

Kilde: Jon Jullum, Hefte om Prestegårdshagen og Hieronimus Heyerdahl utgitt i 2013