Bernhards Minde i Kjøpmannsgata i Stjørdal sentrum
Bernhard Hansen
Bernhards Minde ble sannsynligvis bygget i 1878-79, av Karl Bernhard Hansen. Han var i dalføret kjent som ”tolken” og gikk i Hegra under navnet ”tølkjinn”.
Bernhard Hansen var født i Tromsø i 1836. I 1878 flyttet familien til Stjørdal, og bygde trolig huset omkring denne tida. De flyttet sannsynligvis inn i 1879. Navnet Bernhards Minde er trolig et resultat av at Karl Bernhard Hansen ønsket å føye sin eiendom inn i rekken av minneeiendommene i nabolaget, heller enn å skaffe sitt eget navn et ettermæle. Skjønt han oppnådde begge deler. De andre minneeiendommene kommer også opprinnelig fra samme gård; Øyan.
Fra 1897 hadde urmaker Torgersen sin bedrift i huset, og frisør og barber Harald Værnes holdt til her utover 1900-tallet. Fra 1938 holdt gullsmed Odd Størseth til i gården, med verksted og utsalg. I andre etasje hadde Klara Hansen, Karl Bernhards og Berits datter, leilighet. Her er mye av den opprinnelige panelingen og også kjøkkenet til Klara bevart. Gullsmed Odd Størseth bodde fast i husets øvre etasje etter at han ble godt voksen. Odd var gift med Åse Walborg f. Kudsen, og de fikk barna Odd Jarle, Annar, Brit og Rolf.
I dag er det lite som minner om at det noensinne har vært hus der Bernhards Minde sto i Kjøpmannsgata på Stjørdal. Bilene har inntatt plassen, det er vei og parkering her ovenfor bygget som i dag huser Europris, sportsbutikk, kafé, cd-bildeler m.m. Når dette bygget ble reist i 1983, for å huse Domus Bygg og Bo, flyttet gullsmed Størseth også over i nye lokaler her etter å ha holdt til i Bernhards Minde siden 1938. Gården ble etter hvert liggende mest i veien, eller rettere sagt; i parkeringa…
Bernhards Minde var da en av de få gjenværende handverkergårdene fra Kjøpmannsgatas tidlige bebyggelse. Gårdens bygninger stod der som et minne fra gammeldagan. De var planlagt revet, og det var innhentet anbud på hvor mye dette ville koste. I siste time ble det likevel tatt ett initiativ for å få bevart husene ved å flytte dem til Stjørdal museum.
Bernhards Minde på flyttefot fra Kjøpmannsgata til museet
Flytting til museet
Det var stabburet som var det første bygget i gården som begynte på ferden opp til Værnes Prestegård. Det skjedde den 6. mai i 1987. Ett år etter fulgte uthuset med verksted, vedskjul og lager etter, i to deler for å gjøre transporten enklere. Begge disse husa ble plassert i Prestegårdshagen ved museet, i påvente av endelig plassering. Man hadde en plan om at husa sammen med Ingebrigtsengården skulle utgjøre et gatebilde for å vise en bit av Kjøpmannsgata slik den var store deler av 1900-tallet.
Ingebrigtsengården stod allerede i hagen. Men omgivelsene ga et feil uttrykk i forhold til gårdens opprinnelige funksjon og plassering, som nettopp en by og handverksgård.
For hovedhuset på Bernhards Minde, skulle det bli en noe mer strabasiøs ferd. 6. april 1990 hadde Brødrene Halle gjort alt klart, og transporten ble påbegynt. Huset ble satt på to stokker som fungerte som meier, og sent på kvelden satte huset seg i bevegelse. Solide mastetrær som meier ville nok ha fungert utmerket, hadde føret bare vært noe mer vinterlig…
Idet man nærmet seg Værnesporten begynte problemene å hope seg opp i det nattlige opptoget. Meiene ble tynnere og tynnere, og festejern og vaiere nærmet seg faretruende veidekket. Så brakk den ene meia likegreit rett av.
Asfaltføre er det vanskelig å smøre for… Det hjalp dog betraktelig at man hadde fått med seg en tankbil med vann, og med å spyle veien fikk et noe glattere underlag. Dette var imidlertid ikke nok, og det viste seg snart at videre transport var umulig. Ragnar Halle tok klokka 03.00 turen bort til vakta i porten. Der måtte han meddele at man hadde en noe uvanlig feilparkering på plena ved trafostasjonen sørøst for porten.
Dette var natt til fredag før palmesøndag, så det var uråd å fortsette operasjonen før påske. Og etter ei natt med et slikt transportoppdrag, kunne nok påskeferie være på sin plass.
Stasjonssjefen, oberstløytnant Simen Korsvold, var svært vennlig innstilt overfor museets bestyrer Ingeborg Reitan. Han godtok at huset kunne få mellomlande på Værnes Flystasjon, og at det kunne bli værende fram til endelig plassering var avgjort og det igjen var vinterlige forhold og godt føre. Videre flytting ble planlagt til omkring årsskiftet 90/91.
På plass i Prestegårdshagen – og i Hæsjgata
Så den 18. februar 1991 på snøføre gikk ferden videre, nå i dagslys. Klokka 16.45 var huset på plass sør for Prestegårdshagen. 17.00 ble det drukket en velfortjent avslutningskaffe.
Området sør for Prestegårdshagen var på denne tida det området man så for seg å utvide museumsområdet innenfor, og her ville man gjenskape en bit av ”Hæsjgata”. Slik skulle det imidlertid ikke gå. Planene er i løpet av tida som er gått endret, og i dag er dette området parkering for kirkegården.
I 2000 ble huset flyttet på sin endelige plass. Sammen med to andre bygårder fra Stjørdal sentrum – Ingebrigtsengården og Iversengården – danner det museets Hæsjgate som nå er under oppbygging.
I 2013 ble hovedhuset ferdig innredet med gullsmed og frisør fra 1960-tallet i 1.etasje og leilighet fra 1920-tallet i 2.etasje. Til gården hører også et stabbur og en verkstedbygdning som rommer et skomakerverksted og et gullsmedverksted.
Bernhards Minde på plass i Hæsjgata på museet