Seterhusene står i Prestegårdshagen

Seterhusene i Prestegårdshagen er under restaurering. Kom gjerne og ta en titt på dem!

•    Grastorv rundt husene er stukket vekk for å gi bedre opptørking.
•    Torv på takene er stukket vekk og råtne deler skiftes ut.
•    Det store treet ved fjøsveggen skal hugges på en trygg måte.

Setra
Seterskjølet er flyttet hit fra Vestre Langlivoll i Sonen allmenning. Et skjøte viser at det ble setret på Langlivollen i alle fall fra 1723, og huset har en inskripsjon fra 1835.
Den har mye av tømmeret og innredningen intakt. Her står den slik den stod på Langlivollen: med jordgolv, ljore i taket og glugg i veggen. I dette allrommet finnes også seng og skjørbenk, en halvkløvd stokk til å sitte på. All steking, koking og ysting ble gjort i dette rommet. Det vesle rommet innenfor har hyller og er uten glugger eller vinduer. I denne masstua skulle smør og ost lagres før det ble fraktet ned til bygda.

Setrene representerer en viktig del av økonomien på gårdene i en tid da mesteparten av befolkninga levde av landbruk. Oppe i de gamle setertraktene er slike hus i dag råtnet ned eller de er restaurert og bygget ut til det ugjenkjennelige. Er seterhusene noen av de kulturhistorisk mest verdifulle husene ved museet?

Seterfjøset
Deler av seterfjøset er fra 1700-tallet. Det stod opprinnelig på Ekrenvollen på Flaksjø og Lillefjell allmenning.  Kyr, sau og geit beitet i utmarka om dagen. Gjeting var vanlig som barnearbeid. Om kvelden ble dyrene satt inn i fjøset, og ku og geit melket. Så fikk dyra vann og høy og stod trygt beskyttet mot rovdyr i fjøset om natta. Neste morgen var det ny melking før utslipp.

Høyløa
Det ble slått gras på mange setervoller. Høyet kunne brukes som kveldsfor om sommeren, eller når ved ble hogd og kjørt fram høst og vinter. Ysting ga høyt forbruk av ved på setra. Ellers kunne høy hentes på vinterføre og kjøres ned til gården. Høyløa ble hentet fra Klevvollen i Leksdal allmenning.