Seterhusene står i Prestegårdshagen

Seterstua/seterskjølet ved museet kommer fra Langlivollen på Sonen allmenning mot Selbu. Denne er nevnt allerede i 1723 og tyder på at skjølet kan være svært gammelt. I brisken kan en finne innskjæringer datert 1835. Innredningen er typisk for distriktet med brisken rett ovenfor inngangen, og foran den en såkalt skjørbenk laget av en kløyvd stokk.

Da seterstuene stort sett ble brukt om somrene, var de som regel enkle og med mindre forseggjort tømring. Huset besto i de fleste tilfeller av to rom, et koke- og oppholdsrom (som var både stue, kjøkken og soveværelse) og en masstu eller ostebu. Masstua var bedre innkledd og uten vinduer for å holde en lavere temperatur på grunn av oppbevaring av melkeproduktene. Mye av osteproduksjonen skulle lagres for bruk gjennom vinterhalvåret.

Melk av ku og geit var grunnlaget for matproduksjon på setra. Redskapene var tidligere laget av tre. Senere fikk vi utstyr i blikk og aluminium.

I seterskjølet ved museet er det åre og jordgulv og en ljore i taket. Dette er et gammelt system som finnes helt tilbake til forhistorisk tid, og frem til 1600-tallet da en nede i bygda fikk ildsted med skorstein. Åren har overlevd i setra. Over åren foregikk ysting og vanlig matlaging. Seterbua har ingen vinduer, og det lille dagslyset en fikk kom gjennom ljoren og døråpningen.

Store vanlige brød ble ikke bakt på setra, for de hadde ingen komfyr. Derimot brukte en forskjellige sorter melmat stekt på takke som var det vanlige før brødbakingens tid. Det kunne være runde, flate hyllkaker og andre kaker laget av røre og deig. Vafler ble mye brukt.

Setertiden var ofte fra omkring St.Hans (23. Juni) til ut september. En budeie og en gjeter hadde da ansvaret for all drift sommeren igjennom. Hele dagene og kveldene kunne være fylt med hardt arbeid hvis budeia hadde hånd om store eller flere buskaper, slik det ofte var i senere tid. Hvis det var mindre gårder med egne setrer, hadde budeiene en fin tid på setra med seterbesøk seg i mellom. Lønnen kunne bestå av forskjellige melkeprodukter. Tredje helgen på setra var det stor fest, her i distriktet kalt ”trivukkuhelg”. Når sesongen var over og seterfolket vendte tilbake til bygda, var budeia hedersgjest på gården den påfølgende søndag.

Kyrne ble satt i fjøset for melking kveld og morgen, og fjøset beskyttet den om natta. Seterfjøset på museet er fra Ekrenvollen som sto på Stretefjellet (Lånke) for ca. 150 år siden.

Høyløa var mye større da den sto på Kleivvollen i Leksdals allmenning (Lånke), og høyet etter seterslåtten ble lagret der. Disse husene hørte fast med til seteranleggene.