Den spede begynnelsen
Første gang vi finner et seriøst forslag om å starte et offentlig museum i Stjørdal er under den store bygdeutstillingen på Værnes i 1925. Utstillingen varte i tre dager og hadde til sammen minst 7500 besøkende. Av de forskjellige avdelingene som jordbruk, hagebruk, husflid, håndverk var nok den historiske avdelingen den som fikk størst oppmerksomhet fra de besøkende. De utstilte gjenstandene kom fra alle fem kommunene i dalføret.

Utstillingens formann, stjørdalingen og fylkesagronomen Einar Julius Haave, var tydeligvis mektig imponert over den store samlingen av gamle gjenstander. I sin tale på åpningsdagen kastet han fram tanken om et bygdemuseum i dalføret. Stjørdalens Blad fulgte opp denne tanken og skrev en artikkel som vakte mye interesse rundt saken. Til tross for den store interessen skjer det ikke noe mer i saken.

Den gamle Tingstua i Halsøen på Stjørdal

Den 12.april 1932 besluttet forstanderskapet i Stjørdal Sparebank å gi sin eiendom «Tingstua» til et framtidig museum for Stjørdalsbygdene. Beslutningen ble gitt på visse betingelser og blant annet skulle den fjernes fra daværende tomt. Det ble straks diskusjoner i aviser og blant folk hvor det framtidige museum burde ligge. Både Kongshaugan, Svennplassen under Mæle og Øverlands Minde ble nevnt. Men det tok tid å få realisert museumsplanene. For da de ble realisert 25 år senere, var tydeligvis gaven glemt. Tingstua er ikke nevnt verken i museets protokoller eller i aviser fra den tiden.

Martin Moes samlinger

Høsten 1935 ble det på nytt arrangert bygdeutstilling på Værnes med det offisielle navnet Stjørdalsutstillingen. Åpningstalen ble holdt av selveste statsminister Johan Nygårdsvold.
Utstillingen var en stor suksess og anslagsvis 50-60.000 besøkte utstillingen. Også på denne utstillingen inntok den bygdehistoriske avdelingen en dominerende plass, ikke minst samlingen til Martin Moe (1870 – 1942). Det var Martin Moes samlinger som la grunnlaget til vårt museum. Etter hans død i 1942 overtok Stjørdal kommune alt han hadde samlet gjennom et langt liv.

Martin Moe 1870 – 1942

Samlingen ble etter hvert lagret ved Øfsti skole. I 1946 ble det satt fram ønske fra kommunen om å leie Kirkestallen til utstillingslokale. Disse ønskene var ikke forenelig med Menighetsrådets planer. De ønsket å innrede Kirkestallen til konfirmasjonssal og badstue. Etter en grundig debatt i kommunestyret ble det bestemt at samlingen skulle forbli på Øfsti skole til et bedre alternativ forelå.

I 1956 ble husspørsmålet løst ved at museet fikk leie to rom i Kirkestallen. I første omgang var det Martin Moes samlinger som skulle få en verdig plass. Ivar Evjemo var en av de mange pådriverne. Det nystartede museet fikk navnet «Stjørdal Bygdemuseum m/Martin Moes samlinger». I flott sommervær ble museet offisielt åpnet 3.juli 1956.

Kirkestallen som Stjørdal bygdemuseum

Allerede i 1957 gjorde museumsnemnda henvendelser til Stjørdal kommune om å få disponere Prestegårdshagen – blant annet til plassering av gammel bebyggelse.
Men først i 1966 ga Kirke- og Undervisningsdepartementet museet adgang til hagen mot en årlig avgift. Ved overtakelsen av hagen var den fullstendig grodd igjen, men den ble rensket opp og gamle grusganger kom fram i dagen. Den gamle lerketrærne var friske nok til å bli bevart.

Ingebrigtsengården i Prestegårdshagen hvor den tidligere sto

Ingebrigtsengården

I 1967 fikk museet en testamentarisk gave fra frøken Randi Ingebrigtsen (1869 – 1966) fra Stjørdal. I rene penger besto gaven av kr 49 741. Videre omfattet gaven hele bygdningsmassen med alt innbo på eiendommen Gimle, best kjent som Ingebrigtsengården. Gaven omfattet våningshus, skredderverksted og stabbur, løselig verdsatt til kr 9 000,-. Pengegaven dekket flyttinga av bygningene fra sentrum og til sin nye tomt i Prestegårdshagen. Husene ble flyttet på vinterføre slik de sto. Det ble lagt meier under hver hus og trukket av traktorer.

Museumsnemnda framsatte tidlig ønske om å få overta den gamle presteboligen til museumsformål. Høsten 1982 ble ønsket oppfylt og en omfattende restaurering av den da 164 år gamle embetsmannsboligen ble satt i gang. Etter hvert som arbeidet skred fram ble boligen tatt i bruk i 1984, blant annet som midlertidige kontorer for museet.

Forpakterboligen i vakker høstdrakt

I 1989 kjøpte Stjørdal kommune Forpakterboligen på Værnes Prestegård. Den brukes i dag som lokale for Stjørdal Husflidslag og Husflidskonsulenten i Nord-Trøndelag.

Det som i dag er Prestegårdskaféen og administrasjonen ved museet ble bygd som prestebolig i 1983 som erstatning for den gamle som ikke lenger var hensiktsmessig som familiebolig. Denne tomta ble av beboerne etter hvert sett på som ubekvem på grunn av trafikkstøy både fra fly og biler, og ble fraflyttet like før 2000. Etter langvarige forhandlinger med Opplysningsvesenets Fond ble bygget i museets eie i 2001.

I 2005 tok museet over Driftsbygningen til Forpaktergården. Etter et omfattende restaureringsarbeid rommer i dag bygget magasin, utstillingslokale, verkstad og garasje, amfi og lokale for Gammeltraktorens venner.